SINTEF-rapport

BEKREFTER EFFEKTEN AV BJØRNS METODEBRUK.

På oppdrag av POSTEN  NORGE AS har SINTEF sammen  med Bjørn gjennomført et omfattende prøveprosjekt med sikte å styrke “Samhandlings- og sikkerhetskulturen” i POSTEN NORGEs distribusjonsnett som består av ca. 10.000 ansatte.

En 40-siders rapport beskriver og evaluerer Bjørns konsept for POSTEN NORGE AS.

Rapporten påpeker flere interessante funn. Her noen sitater:

• Samlingenes innhold og de pedagogiske grepene som er valgt har vist seg å være velegnet for å motivere, inspirere og bidra til at ansatte forplikter seg og endrer atferd.
• Den sterkeste effekten av samlingene er at et flertall av deltagerne har opplevd og mener at dette har vært ”lærerikt og nyttig”. De har knyttet innholdet i samlingene til arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene.
• De to andre hovedeffektene ble av et klart flertall opplevd som ”trygt og motiverende” og ”seriøst”. Det bekrefter at det metodiske grepet har bidratt til å skape den åpenheten, spontaniteten og kreativiteten som er helt vesentlig for læringsprosessen.

… og sitat fra “SAMMENDRAG”:

• Evalueringen viser at dette er en meget velegnet måte å ta tak i folks hverdag og arbeidssituasjon på. Det har ført til atferdsendringer til det positive for arbeidsmiljøet. Det kan bli et meget nyttig bidrag i satsingen som POSTEN Norge AS iverksetter for å bli “Verdens mest framtidsrettede post- og logistikkonsern.”

Storparten av rapporten er å lese på eget oppslag; “SINTEF-rapport”.

Prosessen skjedde i et nært og åpent samspill mellom ansatte og ledere.

 

venn1.no – for ungdom

SELVUTVIKLING FOR UNGE: venn1.no

 

Fokus settes endelig også på unge menneskers situasjon

Én av fem ungdommer sliter med egen psykisk helse i en slik grad at de ville hatt stor fordel av faglig veiledning for å komme seg ovenpå igjen. Dette har helsedirektoratet (tidl. shdir) tatt konsekvensen av. Shdir har finansiert og tilrettelagt for tre ulike programmer tilpasset elever ved videregående skole: VIP, STEP og venn1.no. Det sistnevnte programmet er tilpasset elever i 2. og 3. klasse og administreres av Mental Helse (MH). Bjørn har, i tett samarbeid med makker Erik Larsen og MHs unike  prosjektleder Hanne Tangenes utviklet et konsept som har fått svært gode skussmål. I seks år har han vært engasjert i dette arbeidet som ble avsluttet i april 2008.

En grunnpilar i venn1.no er ungdomskontaktene, dvs. unge mennesker som har verdifull egenerfaring innenfor dette feltet, enten som pårørende eller som brukere av ulike tjenester inne psykisk helsevern. Ungdomskontaktene tilbys et skoleringsprogram for hvordan de skal håndtere dette skjøre temaet overfor ungom i 16-18-årsalderen. De som godkjennes, er raskt ute i felten og får gode tilbakemeldinger for hvordan de framstår som positive og reflekterte rollemodeller på åpenhet ift en ikke-tema blant altfor mange unge; egen psykisk helse.

OPPLÆRING AV UNGE  MED ULIKE LIVSKNUTER

Ispedd hundekjøring, garnfiske under isen og kongekrabber, har 18 ungdomskontakter fra Mental Helse jobbet med “Hva kan jeg si? og hvordan skal jeg si det?”, på denne samlingen i Neiden. -En god miks av faglig input og naturopplevelser, håper Bjørn Smith-Hald, som er faglig veileder for ungdomskontaktene.

Nattens fangst under isen ga trettitalls røye til middag

  - Hvordan kan jeg være åpen, uten å utlevere meg selv? Denne faglige utfordringen, har vært en av diskusjontemaene under samlingen i Neiden. -Vi har på denne samlingen lagt vekt på finpussing av ungdomskontaktenes foredrag, styrking av samhold og fellesfølelse, selvutvikling og selvfølelse, samt gi ungdommene teoretisk innsikt i pedagogisk metode, forteller Bjørn Smith-Hald. -Det er ofte bare små justeringer som skal til påpeker han, som fremholder videre at det er viktig å gi ungdomskontaktene en god følelse i forhold til egen historie.

På denne samlingen har vi også ivaretatt brukerperspektivet, ved at de erfarne ungdomskontaktene og ungdomskontakter som har vært ute i skolen, har bidratt som veiledere med sin erfaring. -Det er både positivt og fint å dele kunnskap, sier Smith-Hald.

Har fremholder videre at det er viktig å lære seg å kjenne på hvor hver enkelt har sin grense. -Det er viktig å være bevisst i forhold til egne grenser, fortsetter Smith-Hald, som også trekker frem at det å lærer sette grenser når det er nødvendig, er en viktig ballast å ha med seg i hele rollen som ungdomskontakt.

-Det er nødvendig å gjøre ungdomskontakten så godt forberedt som mulig, på møtet med elever og skoleklasser, sier ungdomssekretær Ole Marius Vollen.

På denne ungdomskontaktsamlingen valgte Mental Helse Ungdom å bryte med tradisjonelle hotellopphold og tok turene ut i naturen.

Oppholdet på Neiden Fjellstue, med 14 tømmerkoier, to badstuer, svær badestamp, isbademuligheter, har gjort det mulig å legge opp et litt annerledes og utradisjonelt opplegg for ungdommene. -Jeg er veldig fornøyd med rammene rundt denne samlingen, sier Vollen, som også tror at denne naturopplevelsene er med på å gjøre gruppen – om mulig – enda bedre sammensveiset.

- Ganske spesielt, men utrolig artig, og fiske sin egen middag, avslutter ungdomssekretær Vollen.   Et annet empowermentprosjekt hvor Bjørn har vært sentral, er Brukerforum. 

 

TEAMBYGGING

ET GODT TEAM VEDTAS IKKE, – DET SKAPES.

En mann med visjoner

 

 

 

 

“- Gi meg et fast punkt” sa Arkimedes, ” og jeg skal flytte verden”. Denne mannen flyttet faktisk  verden. Det samme kan vi alle. Få har storheten til å endre historien; men hver og én av oss kan endre en liten del av hendelsene, og i summen av alle disse hendelsene, og i helheten av disse handlingene, vil historien til denne generasjonen skrives. 

Robert F. Kennedy  

 6. 6. 1966  Cape Town University, Sør-Afrika

 

 

 

 

 

 

En bedrift er et felleskap  - en slags miniatyrnasjon -og  utfordringene blir også tilsvarende. Den dagen man ikke lenger bygger hverandre opp, bryter man hverandre ned; det er intet midt i mellom. Derfor er teambygging mer enn målbare resultater på bunnlinja; det er i relasjonene organisasjonen utvikles eller brytes ned: 

• I relasjonene internt ,
• … med kunden
• og i relasjon med omgivelsene.  

Fungerer ikke relasjonene internt, svikter de garantert  eksternt.

I jobbhverdagen kjenner vi hverandre i roller som stort sett er éndimensjonale; nemlig i rollen man viser seg i fra klokka 08:00 til litt før middagstid, det vil si i jobbsammenheng. Vi er bare så mye mer enn bare den “rollen”; vi er hele mennesker med et bredt spekter av ferdigheter, erfaringer og en ofte ukjent historie. Det er viktig å kunne synliggjøre og utvikle nye og bærekraftige roller i teamet, – sammen. Slikt styrker og forebygger, – med svette, kløkt og humor. Teambygging skjer best i en miks av felles arbeidsøvelser, teoretisk kursing og i de ulike ute- og inneaktivitetene: Et av kriteriene for teambuildingaktiviteter er derfor at de valgte aktivitetene inspirerer gruppa og fokuserer på samarbeide i gruppa. Derfor tilbys aktiviteter under et teambyggings-arrangement der alle stiller på lik linje, uavhengig av alder, kjønn og fysikk.

 

TRYGGHET – AKTIVITET –  TEORI – REFLEKSJON – TILPASSET ATFERD

Polarnatten er levende

Du  og dine medarbeidere kjenner best eget behov. Er dette aktuelt?

• Utvikle en robust kultur for krisehåndtering.
• Styrke fleksibilitet og motivasjon i egen organisasjon.
• Åpen og tydelig kommunikasjon internt og eksternt.
• Ledelseskurs: “Mellom barken og veden.”
• “Hvordan brenne, uten å brenne ut?”

Det er du som oppdragsgiver skal definere deres behov. Oppdraget mitt blir derfor å finne en best mulig ballanse mellom teoretisk innsikt, praktiske samspillsøvelser og forankring i egen hverdag, – og at det er kunnskap og innsikt som kan brukes i hverdagen.

Dette må ikke bare bli en morsom happening.

 

En uforglemmelig opplevelse for teamet

Prosesser som krever et sterkt engasjement og en personlig forankring, bør legges til et miljø som gir anledning til både ro og nærhet. Dette finnes sjelden på et stort kurshotell eller i et urbant miljø hvor gruppa lett splittes opp etter endt kursdag. Et lite, naturnært kurssted tilbyr den optimale ramme:  Teamet bør kunne være alene, – sammen!  

 

 

KONFLIKTFOREBYGGENDE OG ENERGIGIVENDE

Skal en organisasjon lykkes, må samspillet mellom hver enkelt fungere best mulig. Ved å samles rundt andre mål enn hverdagens, kan vi kjenne hverandre som allsidige individer. Har vi løftet i flokk, sammen padlet “for livet” eller tilbrakt en natt rundt bålet i en lavvo lved elvebredden, kjenner vi hverandre på et annet vis enn før. Da tåler vi også mer når det virkelig gjelder. Vår relasjoner blir mer ekte og referansene våre mer fargerike.  Det gjør teamet mer robust for ettertiden; gjensidigheten og tolleansen blir styrket. En verdifull dimensjon å ta med seg videre i jobbhverdagen.

 

                                              TEAMBYGGING OG SAMSPILL  

Programmet er alltid tilpasset bedriftens behov: Teori rundt f.eks. samspill og deretter fulgt opp av egnete øvelser som knyttes opp til jobbens utfordringer, – på godt og nesten godt. Viktig er det å bygge opp. Teambygging skal skje uten at noen bygges ned.

Prosessleders oppgave blir: Forsterke det hver enkelt deltaker er god på samt identifisere og stimulere hver enkelt sitt utviklingspotensiale. Støtte hverandre på hvert skritt framover og verdsette forskjelligheten. Under teambyggingsopplegg kommer såvel styrke som sårbarhet til syne. Trygghet og respekt for hver enkelt sin integritet er et ufravikelig prinsipp; grenser skal være tydelige og respekteres. Det er opp til den enkelte å tøye og sette grenser, enten dette gjelder å ta ordet i forsamlingen eller å ta et isbad etter endt badstu.

Bålet er sentrum for den gode samtale

 

NATUREN SOM INSPIRATOR

En 2-dagers lavvo- eller koietur til Øst-Finnmark kombinert med hundekjøring, isbading eller fiske etter kongekrabbe smaker kanskje? Eller å samles på et kurssted på Krok- eller Finnskogen med unike natur opplevelser passer bedre? 

Vinterstid kan det holdes uteaktiviteter som snarefangst etter rype, garnfiske under isen, hundekjøring og kanskje også isbading etter badestamp samt badstu? Tilbudene er allsidige og vertskapet garanterer god mat og allsidige opplevelser. Under et kurs for 18 deltakere, presterte 15 av de 18 å isbade i elvevannet som holdt -1´C med friske -26´C i lufta.

- Isbading er oppskrytt! kom det fra en fersking i denne sporten. - Det er jo moro, jo!  

Hva som er knepet? Når kroppen er blitt mettet av badstuvarme og du så står på elveisen i tykke filtstøvler, skal du kun dyppe deg lynkjapt i isvannet. Når du kommer opp, blir kroppen raskt glovarm og ditt neste dykk kjennes som nå bad i frisk og “ufarlig” badevann: Prøv selv!

Ute på isfiske: Telt, koie eller lavvo; du holder varmen uten problemer selv ved -25´C.

Sommerstid er det ute-og lavvoliv, midnattsol og eventyrlig fiske. Kurslokalene veksler mellom inne- og uteliv. Vi kan love deg unike opplevelser.

Fjellfisk stekt på bål i Kvitseidsmør, kongekrabbe med “hemmelig” krydder og kanskje en bit tørket reinsdyrhjerte til de som vil smake enda en lokal delikatesse? Og er du vegetarianer, skal du ikke grue deg: det er mat for enhver gane og mage…

 

TRE REISERTIMER UNNA …

Det finnes et knippe allsidige og særegne kurslokalerog – muligheter både i nord og sør. Heldigvis er ikke alle like kjente. Og husk at Neiden i Øst-Finnmark ligger snaue tre reisetimer fra Oslo lufthavns innsjekkingsskranke,

Koie- og lavvoliv er tre timer unna OSL.

Her møter du et vertskap  og får opplevelser som gjør oppholdet til en opplevelse du bærer med deg lenge, lenge.

Her det 14 koier, diger lavvo, badestamp og badstue, gourmétkjøkken og – for de opplevelsesglade – et flott isbad på elveisen. Her er porten til et eventyrrike.

 

PROSESSLEDELSE

PROSESSER – SKREDDERSYDD ETTER BEHOV

Refleksjon og pustepause under framdriften.

- Kunnskap ervervet gjennom egen erfaring, er ti ganger mer verdt enn den kunnskapen man blir fortalt av andre.    For i tillegg til å få kunnskap, så utvikler man man evnen til å oppdage.                                   

Frithjof Nansen 

Dagsprosess

En prosess på alt fra 2 til 8-9 timer kan være det puffet som skal til for at teamet, avdelingen eller organisasjonen  finner den retning, energi og motivasjon som behøves.   

Tema kan være:

- Hvordan brenne uten å brenne ut?  

- Motivasjon og ansvarsfølelse styrker felleskapet.

- Hvordan håndtere de vanskelige kundene?  

- Omstillingsdyktighet og målrettethet.  
- eller andre tema tilpasset organisasjonens behov.                 

Prosesser over 2-3 dager

Ofte er det viktig å gå mere i dybden og over litt tid. Det forplikter og motiverer betydelig mer når deltakerne kan “få sove” på det som settes i gang i løpet av prosessene. Kanskje et oppfølgingsseminar etter 1-3 måneder for å følge opp eller forankre den nye retningen eller de nye målsettingene er nødvendig? 

 - Den sterkeste effekten av samlingene er at et flertall av deltakerne har opplevd og mener at dette har vært “lærerikt og nyttig”. De har knyttet innholdet i samlingene til arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene.

Fra en SINTEF-rapport ifm en pilot Bjørn har gjennomført for en statlig bedrift

Prosesser over tid

Enkelte organisasjoner ønsker å holde prosessene ved like over tid, gjerne parallelt med viktige omstillingsprosesser. Dette er forebyggende i forhold til ulmende konflikter, høyt sykefravær eller lav motivasjon hos medarbeiderne. En prosessledelse som “leser” både organisasjon og framdrift på en god måte, vil gjøre styrke prosessen ytterligere.

 

ORGANISASJON OG SPENNINGER

Vi prøver ut dynamikken i énsidig agumentasjon.

Fra et KS-seminar i ledelse for fremmedkulturelle.

UT- ELLER INNVIKLET?

Enhver organisasjon er tvunget til å håndtere en endeløs rekke av dilemmaer, – daglig og ukentlig, år etter år. Kun slik kan læring og utvikling finne sted. Som regel er dette utviklende, men noen ganger “innviklende”, kanskje til og med fryktskapende. Måten ledelse og medarbeidere velger å håndtere ulike spenninger på, avhenger av den enkeltes personlighet; f.eks velger noen å bli …

• unnvikende?
• aggressiv?
• lyttende?
• manipulativ? 

Én ting er sikkert; ved fastlåste dilemmaer møter vi de mest overraskende og – dessverre – ofte de mørkeste sider hos andre. Slik utfordres både selvfølelse og identitet, – og derved også organisasjones indre liv. Resultatet kan bli ett av to; en destruktiv nedbryting eller nødvendig forandring, – livet fortsetter i alle fall ikke som før.

Konflikter skaper vrengebilder av oss som viser seg som énsidigheter. Samarbeidsproblemer og konflikter blir snarere hverdag og ikke unntaket? Temperaturen øker: Det gjelder å skape allianser. Medarbeiderne føler seg tvunget til å velge “side” og all teamfølelse er fordampet. Selv kunder kjenner nå den stramme eimen av konflikt, blod og tårer. - Ikke fortell det videre, men her på huset har vi en person som ….  

Hørt dette før? Hva forteller slikt til omgivelsene? Vi vet det bare så altfor godt.

Skal vi nærme oss en sann forståelse av en felles virkelighet, må vi evne å erkjenne begge sider, ikke minst emosjonelt. For konflikter er primært emosjoner i fri flyt, – mens fornuften står “på gangen”. En intellektuell og metodisk tilnærming må skje parallelt med aksepten av at samarbeidsproblemer er følelser. Den emosjelle tilnærmingen er derfor også viktig.

 

EN MANIPULATORER I FELLESKAPET?

Dessverre kan det hende at det er en en “border-liner” (psykopat) som bedriver sitt renkespill i kulissene; han /hun er kanskje den eneste som får stadig mer energi under konfliktens framdrift. Og alle de andre, da? De slites sakte, men sikkert ned.

Er  dette situasjonen, blir i såfall prosessen mer direkte og konfronterende. Ikke sjelden er løsningen at denne personen må identifiseres, synliggjøres og – i ytterste konsekvens – “fases ut” av organisasjonen. Alternativet? I verste fall kan det bli at organisasjonen mister den ene ressurspersonen etter den andre, – helt til organisasjonen langsomt, men sikkert tørker inn. 

 

 

Motivasjon og endringsprosesser

Prosess blant ansatte i helsesektoren

Kreativitet, humør og nytenking i et jobbfelleskap

 

 

TEORI  

          KREATIVTET 

                                ENDRING 

HVORDAN ERVERVE KUNNSKAP?

- Kunnskap ervervet gjennom egen erfaring

er ti ganger mer verdt,  enn den man blir fortalt av andre:

For i tillegg til å få kunnskaper,

så utvikler man evnen til å oppdage.

                                                                                       Frithjof Nansen

 

KAN VI ENDRE ATFERD?

“Siden mesteparten av vår atferd er innlært,

har vi også muligheten for å lære noe nytt.”    

DET METODISKE GREPET  

Det metodiske grepet som blir brukt for å utvikle og styrke en motivasjons- og endringsskultur,  er basert på bruk av aksjonsteknikker (learning-by-doing), kreative samspillsøvelser i kombinasjon med teoretisk innsikt.

Ingen kan verken lese eller lytte seg til en ønsket atferdsendring. Det kreves også en emosjonell involvering gjerne kombinert med en fysisk opplevelse for å lykkes med en reell atferds- og holdningsendring. Aksjons- og psykodramateknikker viser seg å være meget velegnet i slike prosesser.  

Tenkningen som ligger til grunn for prosessen som gjennomføres på Bjørns samlinger bygger på følgende hovedmomenter: 

TRYGGHET er grunnmuren i enhver endringsprosess. 

Dette skapes gjennom enkle sosialiseringsøvelser, – ikke minst med humor og varme.

Deretter kommer faglige innspill under prosessens ulike “holdeplasser” som gir plass for

• engasjement
• egenaktivitet
• refleksjon
• forpliktelse

Samlet vil dette skape grobunn for en HOLDNINGS- OG ATFERDSENDRING.

- Intet vanlig menneske kan verken lese eller lytte seg til atferdsendring. Det er snakk om å legge til rette for “selv-ut-vikling”; det vil si at man vikler-seg-selv-ut av et fastlåst atferdsmønster og over til en ny og – ikke minst – selvvalgt atferd som gavner både den enkelte og fellesskapet. 

Trygghet 

Det er helt vesentlig at deltagerne er villig til å være åpen på hva som skal skje på samlingene. 

Derfor er trygghet viktig da mulighetene for læring er avhengig av dette. Evnen til å konsentrere seg og delta aktivt blir mer lystbetont og inspirerende. 

 

Aktivere og engasjere 

Dette innebærer at deltagerne utfordres gjennom gruppesamtaler, dialoger og enkle øvelser. Man sitter ikke å hører på en foreleser i time etter time, – måtte han/hun være aldri så god og engasjerende. Læring er selv å handle og være aktivt relatert til stoffet.  

 

Reflektere 

For at læringen skal bli permanent og komme til anvendelse videre i livet er refleksjon viktig. Det innebærer å gjennomtenke betydningen av det man har vært med på og i hvilken grad det vil føre til endringer i atferden.  

 

Forplikte seg til atferdsendring 

Målet med samlingene er at dise skal føre til økt bevissthet om egen atferd og i hvilken grad deler av den

Forpliktelse overfor hverandre

 bør endres. Det omhandler både måten å løse arbeidsoppgavene på, samhandlingen med andre og hvilke resultater dette innebærer for fellesskapet. Videre vil livet utenom arbeidssituasjonen også kunne bli påvirket i positiv retning. Deltagerne kan på samlingene også forplikte seg til en nærmere definert atferdsendring som de forteller de andre om. Dermed vet de andre om dette og kan gjennom samhandlingen gi tilbakemeldinger på hvordan dette oppleves.

 

HVORDAN FÅ FOLK TIL Å SNAKKE HØYT NOK?

          

Livlig diskusjon pågår og så kommer det et innlegg som mumles langt inni andre enden av rommet:

Her står prosessleder for nært.

 

- Kan du kanskje snakke litt høyere, er du snill? Slik bør det ikke håndteres. Et problem under samlinger, er deltakere som snakker så lavt at andre ikke hører. Det er ditt ansvar å få rettet dette, uten å krenke den det gjelder. Kardinalfeilen er: Du går nærmere, slik at i det minste du hører hva som sies. Ikke gjør det! Det gjør bare vondt verrre: Gå tvert i mot lenger unna. 

Regelen er: Når du henvender deg til en gruppe og spør et gruppemedlem om noe alle skal høre, skal du oppføre deg ”uhøflig”; hold fysisk avstand. Går du nemlig nærmere den  du snakker til, vil vedkommende helt naturlig tilpasse sitt stemmeleie til at du står nær. Det vil si at han snakker lavt. Sørg derfor at du stiller deg et godt stykke unna den som skal svare. Dermed snakker han høyt, uten at du må be ham om det. Slik – uten mas av noe slag – kan nå alle i gruppe høre hva dere snakker om.

Bare prøv deg fram: I begynnelsen kjennes det kanskje rart for deg, men gruppa aksepterer slik “underlig oppførsel” uten videre. 

 

 

Ukas Prosessledertips

Krev klar tale fra alle ...

ER JEG “DU” ELLER “MAN”, ELLER ER JEG “JEG”?

Mange av oss har en lei tendens til å omtale oss selv som ”du” eller ”man”.  For eksempel: Gruppemedlem Lars forteller om seg selv: - Du står opp og er sliten og lei om morgenen. Du får det ikke godt den dagen, nei. Særlig når du har en bunke regninger på kjøkkenbenken som du vet at du ikke får betalt siden alt gikk til å dekke en vannlekkasje på ditt kjøkkenet ditt i forrige uke.

 Hvem i all verden snakker denne mannen om, mon tro? Seg selv eller  meg som han snakker til? Talemåten til Lars gjør at han distanserer seg fra sitt budskap og blir upersonlig i denne framstillingen av seg selv. Slik skal det ikke være på samling hvor det er viktig at deltakerne er både tydelige og personlige. Be derfor deltakere være konsekvente på å omtale seg selv som ”jeg” og ikke “du” eller “man”.

Er ikke dette mer personlig å lytte til? - Jeg står opp og er sliten og lei om morgenen. Jeg får det ikke godt den dagen, nei. Særlig når jeg har en bunke regninger på kjøkkenbenken som jeg vet at jeg ikke får betalt siden alt gikk til å dekke en vannlekkasje på kjøkkenet mitt i forrige uke..

 

Flere prosessledertips finner du her.

 

 

RELASJONSBYGGERSKOLEN

“PROSESSLEDELSE OG KURSDESIGN”

Kurs for prosessledere og konsulenter

Hver deltaker lærer sentrale grep for å skape trygghet og et godt samhandlingsklima i en kursgruppe. Du skal under kurset ha utviklet et godt design for en konkret prosess som enten skal tilfredsstille  en kjent kunde eller en potensiell oppdragsgiver.

Personalprosess for statlig bedrift

 

 

 

 MANDAG 17. AUGUST

Velkommen – kursinnhold

Metoder for å skape et trygt kommunikasjonsklima/gruppespleis

Hvordan “leser” du en gruppe og forplikter den?

Trening på metodene

Intro til design – din ide – hva skal modnes gjennom natta…

 

 

TIRSDAG 18. AUGUST

Kursdesign

Elementene:

·       Bestilling, mandat, ide, grunnlag

·       Mål – delmål – hva var problemet – utfordringen?

·       Analysefase

·       Målgruppe – hvem er de? Kartlegging – undersøkelser – forståelse

·       Tilstramning av mål og målgrupper

·       Strategivalg

·       Valg av innpakning – tilpasning til målgruppen (innhold)

·       Informasjon om programmet

·       Prosessgrep – blikk for det synlige usynlige

·       Rapportering – synliggjøring

Jobbing på eget design – individuelt – grupper

 

 

ONSDAG 19. AUGUST

Innsalg

   Plan for innsalget

Gjennomføring

   Aktiviteter, ord, modeller, teorier som gir det lille ekstra

     Trening – øvelser

Tilpasninger og øving ut fra eget design

 

 

TORSDAG 20. AUGUST

Evaluering

Framlegg av egne design

Tilbakemeldinger fra gruppa

Tilbakemeldinger fra Bjørn og Erik

Justeringer av design

 

 

Brosjyre 8-09

VITE MER?

Kontakt oss 

smith-hald@online.no eller johne-la@online.no

 

Si ifra! – Det koster å si “NEI!”

BJØRN UTVIKLET SPESIALOPPLEGG FOR Å REDDE UNGE LIV

“Dødsårsak nr. 1 til unge mennesker, er trafikken.” Da er det som regel en ung mann bak rattet. Men hva med de som sitter passive og venter på at det kan smelle? - Ungdommene må bli flinkere til å si ifra. Det mener Statens vegvesen som har en kampanje blant ungdom hvor Bjørn Smith-Hald besøker skoler i Hedmark, Akershus, Buskerud og Vestfold. Tre fjerdedeler av elevene som er spurt forteller at det fungerer å si ifra etter de har deltatt i dette opplegget, viser en SINTEF-undersøkelse.

Dette skriver pressen etter et besøk i Hedmark:

“Statistikk viser at i løpet av sommeren kommer 94 personer bare i Hedmark og Oppland til å bli drept eller hardt skadd i trafikken. 20 av disse er mellom 16-21 år. Farten har lett for å øke med gutter i baksete.

De fleste ulykkene skjer på weekend-tur, natterstid, og på litt ensomme og øde veier når det er liten trafikk, kanskje i situasjoner der ungdom ikke har så mye kontroll rundt seg, sier trafikkpedagog Torbjørn Tronsmoen.

Vegvesenet tilbyr 17-åringene viktig refleksjon

 

FRA NRK ØSTNYTT

Hvordan skal ungdommene si ifra? Møt ungdommene Ida Langdalen Kristiansen og Dennis Warnaar i ØstnyttMagasinet som snakker om hvordan ungdommen skal si ifra. - Det koster å si ifra. Når man er tydelig, må man innstille seg på at folk av og til blir sure og reagerer, sier relasjonsterapeut Bjørn Smith-Hald.

- Det er spesielt vanskelig å si ifra til personer du vet er usikre, fordi du da kan risikere å såre den personen, sier elev Ida Langdalen Kristiansen.

- Mange av de personene er usikre på seg selv, sier elev Dennis Warnaar til NrK, - og mener jo at de er verdensmestere, og hvis du da sier at nå må han sette ned farten. Du har ikke kontrollen på bilen når det går så fort. Så blir de kanskje litt sure.

Tre av fire elever sier ifra til aggressive sjåfører etter å ha deltatt her.

                 Foto: Rolf W. Marthinsen

Kampanjens bærebjelke:

• Bjørn som prosessleder besøker 2.klasseelevene i en dobbelt skoletime.
• Han legger opp til en dialog med elevene om trafikksikkerhet, om det å bry seg og om å ”Si ifra!”. Rollespill og andre aksjonsteknikker brukes for å få fram hva ungdommene selv mener, deres erfaringer og holdninger.
• Målgruppen for kampanjen er i første rekke passasjerer i aldersgruppen 16-22 år, med hovedvekt på 17-18 åringer. Sjåførperspektivet er også i vare tatt.
• Sentrale elementer er fart, rus, bilbelte og tretthet.

Filosofi:

• Ungdom lytter mest på venner og andre unge, – ikke de voksne.
• Grunntanken i kampanjen er at ungdom flest er positive og fornuftige.
• Et mindretall står for den risikofylte kjøreatferden.
• Flertallet ønsker trygg kjøring, – men sier sjelden i fra.
• Ideen med ”Si ifra!”-kampanjen er å støtte de positive ungdommene til å sette tydelige grenser for hva de ønsker å være med på.

52.000 VK2-elever har hatt Si Ifra!-opplegg med Bjørn. Foto: NrK - Hedmark

 

 
Praktisk tilrettelegging:
SI IFRA!-seansene med Bjørn Smith-Hald krever et stort rom  - gjerne et dobbelt klasserom er optimal -alternativt en gymsal. Det aktuelle rom må ha en stol til hver – det er ikke behov for bord- og flatt gulv , og ikke auditorium. Videre er det gunstig at gruppene er en god miks av jenter og gutter.

GODT RESULTAT: TRE AV FIRE SIER I FRA!

SINTEF-undersøkelser av målgruppa viser at tre av fire unge forteller at opplegget gjør at de vil si ifra til sjåføren når de kommer i en tilsvarende situasjon.

 

Se mer: NRK
Smith-Hald har møtt 13.000 elever i Hedmark
Trafikksikkerhetstiltak for ungdom i VK 1 på videregående skoler …