Se denne 3-minutters videoen før du leser videre: Simple Plan : “How could this happen to me?”
-kampanjen stanser uvettig kjøring. 
Skolering i trafikkbevissthet og grensesetting.
I arbeidet med å begrense de alvorlige trafikkulykkene er ungdom i alderen 16-18 år den største utfordringen. På det andre året på videregående er det mange elever med ferske førerkort, og passasjerrollen med jevnaldrende er hyppig. Vi vet gjennom en tidligere undersøkelse at ca. 20 prosent av de spurte ungdommene hadde vært passasjer med alkoholpåvirket sjåfør, og at halvparten av de unge slurver med bilbeltebruken.
Si ifra! i Hedmark, Buskerud, Vestfold og Akerhus består av et undervisningsopplegg på to skoletimer med informatør, pedagog og relasjonsterapeut Bjørn Smith-Hald. Si ifra! har en egen filosofi som bygger på at de fleste ungdommer er positive, det er et mindretall som står for den spesielt risikofulle kjøringen. Si ifra! retter seg først og fremst inn mot de unge som passasjerer i bil, men har også mye å gi de unge sjåførene. Hensikten med Si ifra! er å få til selvutvikling hos hver enkelt elev, og bidra til å skape en kultur som ikke aksepterer at man leker med andres liv og helse.
Liten video fra Drammens Tidenede TV http://dt.no/article/20080911/NYHET/663800424#
Utdrag fra to separate SINTEF-rapporter :
- Statens Vegvesen og Sintef har evaluert kampanjen ”Si ifra” i Vestfold og Agderfylkene. Rapporten viser at ungdom i større grad sier ifra, og 60-70% av førerne har fulgt passasjerenes anmodninger om å dempe farten og 50 % av de som var alkoholpåvirket har latt være å kjøre. Kampanjen blant elever i videregående skole i Vestfold og Agderfylkene har bidratt til at 80-90 % har fått økt forståelse for egen risiko i trafikken, de vil si ifra ved farlig kjøring og anbefaler kampanjen til alle elever i de videregående skolene. Temaet diskuteres blant ungdom og de mener også at de kan bruke det de har lært på andre områder i livet. (SINTEF-rapport fra 29.8.2007 Prosjektnr. 5033)
Likeledes viser en tilsvarende SINTEF-rapport fra Hedmark følgende:
- “Resultatet av evalueringen viser at det har skjedd endringer i positiv retning for trafikksikkerheten i ungdoms atferd med hensyn til avsovning bak rattet, kjøring under påvirking av rusmidler og bilbeltebruk. Disse endringene finner vi i begge kampanjefylkene, men ikke i kontrollfylket Østfold. I hvor stor grad endringene alene kan forklares av kampanjen “Si Ifra!” er det ikke mulig å si. Men resultatetne viser at deler av den risikoatferden som har vært målet med kampanjen har endret seg, og mye tyder på at kampanjen har bidratt til at disse endringene har funnet sted.” Rapportnummer 22J36202
TALL VÅRHALVÅRET 2007
Hittil i år er antall personer som har omkommet i trafikken økt med 40 prosent. I første halvår i år døde 133 personer i trafikken, mot 97 personer i samme periode i fjor. Mange av de drepte er under 25 år. (VG NETT 23.07.2008)
Ulykkestall Norge og Buskerud
I Norge er 693 ungdommer drept og omtrent 140 000 skadd i trafikken de siste 10 årene, av disse er 50 ungdommer drept i Buskerud og ca. 6 000 skadd i trafikken.
I 2007 ble det drept 44 unge og t.o.m. august 2008 er allerede 50 ungdommer drept i trafikken i Norge. De samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet til 4 milliarder kroner per år for ungdomsulykker i Norge.
50.000 UNGDOMMER UNDERVIST AV BJØRN SMITH-HALD
Bjørn har undervist i Si Ifra! siden 2001. Han startet i Hedmark og med årene har han også undervist med sine metodegrep også i Akerhus, Vestfold og Buskerud. I løpet av årene har han stått ansikt til ansikt med over 50.000 elver med opplegget han har utviklet.
I tillegg har han skolert SVVs egne prosessledere i hhv. Nord-Norge, Agder og Telemark samt Akershus.
Si ifra!-kampanjen stanser uvettig kjøring To av tre demper farten
I arbeidet med å begrense de alvorlige trafikkulykkene er ungdom i alderen 16-18 år den største utfordringen. På det andre året på videregående er det mange elever med ferske førerkort, og passasjerrollen med jevnaldrende er hyppig. Vi vet gjennom en tidligere undersøkelse at ca. 20 prosent av de spurte ungdommene hadde vært passasjer med alkoholpåvirket sjåfør, og at halvparten av de unge slurver med bilbeltebruken.
Si ifra! består av et undervisningsopplegg på to skoletimer med informatør, pedagog og relasjonsterapeut Bjørn Smith-Hald. Si ifra! har en egen filosofi som bygger på at de fleste ungdommer er positive, det er et mindretall som står for den spesielt risikofulle kjøringen. Si ifra! retter seg først og fremst inn mot de unge som passasjerer i bil, men har også mye å gi de unge sjåførene.
Hensikten med Si ifra! er å få til selvutvikling hos hver enkelt elev, og bidra til å skape en kultur som ikke aksepterer at man leker med andres liv og helse.
Si ifra! er nylig evaluert av Sintef, som konkluderer med at
- kampanjen har maktet å få oppmerksomheten til målgruppen.
- De som har deltatt på kampanjen har i større grad enn de som ikke har deltatt, fått førere til å dempe fart, fått andre passasjerer og førere til å ta på bilbelte og forhindret førere fra å kjøre påvirket av rusmidler.
- 60-70 % av førerne har fulgt passasjerenes anmodninger om å dempe farten og 50 % av de som var alkoholpåvirket har latt være å kjøre.
- Ungdom har gjennom skolemøtene blitt motivert til å ta valg som reduserer risikoen. Det er ikke urimelig å anta at dette har ført til at ulykker kan ha blitt avverget.
Rød: Bil
Mørkeblå: MC
Lyseblå: Moped
Gul: Sykkel
Grønn: Fotgjenger
NOEN TALL FRA VESTFOLD
De siste 10 årene har om lag 2400 personer i alderen 0 – 24 år blitt skadd eller drept i trafikkulykker i Vestfold. Av disse har 12 jenter og 33 gutter mistet livet. Det er altså nesten 3 ganger så mange drepte gutter som jenter.
8 jenter og 23 gutter er blitt livsvarig skadd. Ytterligere 66 jenter og 130 gutter har fått alvorlig skade. I overkant av 2000 har fått lettere skade i trafikken. I tillegg er langt over 1000 unge mennesker i Vestfold involvert i alvorlige trafikkulykker uten selv å komme til skade.
I alt 6 barn og unge ble drept som fotgjengere i tiårsperioden, i tillegg ble 4 fotgjengere meget alvorlig skadd. 5 ungdommer ble drept på moped, i tillegg ble 2 meget alvorlig skadd. Motorsykkelulykkene står for 8 drepte og 5 meget alvorlig skadd. I løpet av de siste ti årene har 25 unge mennesker mistet livet og 16 er meget alvorlig skadd i bil.
Til tross for stygge tall, ser vi tendenser til at stadig færre unge blir involvert i trafikkulykker. Skadeandelen i aldersgruppen 0 – 13 år er gått noe ned de siste 10 årene. Den største nedgangen andel skadde har imidlertid ungdom i aldersgruppen 14 – 24 år hatt. Årsaken til nedgan- gen er i første omgang at ungdomskullene er blitt mindre. Typiske ungdomsulykker slik vi kjenner dem fra andre deler av landet (gammel bil/høy fart/ung fører/natt) er i midlertid relativt sjelden i Vestfold.
Dette henger trolig sammen med en noe mer urban ungdomskultur enn det man har mange andre steder, og dessuten kanskje en noe bedre geometrisk standard på veiene.
Jenter Gutter
Lettere skadd 893 1174
Alvorlig skadd 66 130
Meget alvorlig skadd 8 23
Drept 12 33
SE MER HER: http://www.ftu.no/handlingsprogram/side_15_20.pdf
Gradvis utvidelse av kjøreretten?
Ungdom med ferskt førerkort har høyere ulykkesrisiko enn noen andre bilførere. Trygg Trafikk mener at myndighetene bør åpne for at en gradvis utvidelse av føreretten prøves ut i Norge, som et tiltak for å redusere antall ungdommer som mister livet i trafikkulykker
Kari Sandberg, direktør i Trygg Trafikk, forteller at …
Ungdom med ferskt førerkort har høyere ulykkesrisiko enn noen andre bilførere. Hvert år blir ca 850 18- og 19-åringer skadet eller drept i trafikken. Til sammenligning er det tilsvarende tallet for 28- og 29-åringer 365 skadde og omkomne. Hvert år er det ulykker der flere ungdommer fra samme lokalmiljø omkommer i samme bil, ofte i en ulykke som skjer en sen kveld eller helgenatt. Sjåføren er uerfaren, og det typiske trekket er at farten er for høy og at føreren mister kontrollen over bilen.
Må prøves ut
Trygg Trafikk mener at vi ikke kan akseptere at trafikken hvert år tar så mange unge liv. Gradvis utvidelse av førerretten er et tiltak med dokumentert god effekt i andre land, og som må prøves ut i arbeidet for å redde liv i trafikken.
De første ni månedene med førerkort har en bilfører 40 ganger høyere risiko for å kjøre av veien, først og fremst på grunn av manglende erfaring og evne til å beregne riktig fart. Etter de første månedene med førerkort, er mye mer av kjøringen automatisert og risikoen synker kraftig.
Hovedhensikten med en gradvis utvidelse av kjøreretten er å bygge inn så mye kjøreerfaring som mulig før en får et førerkort med fulle rettigheter. Mengdetrening er det mest effektive for å redusere ulykker blant unge. Vi vet også at det i praksis blir for lite mengdetrening med ledsager, fordi mange kommer for sent i gang med øvelseskjøringen.
De farligste situasjonene
Trygg Trafikk ønsker at myndighetene åpner for at vi får et eller flere forsøksprosjekt for ungdom som skal ta førerkort, slik at vi får erfaring med hvordan føreropplæringen og den første tiden med førerkort kan bli bedre. Målet er å spare mange ungdommers liv i årene fremover.
Foreløpig vil Trygg Trafikk være forsiktige med å slå fast hvilke begrensninger og faser som faktisk bør prøves ut og eventuelt innføres. Det finnes etter hvert omfattende internasjonal erfaring, og de restriksjonene som går igjen er kjøring om natten (særlig i helgene), kjøring med jevnaldrende passasjerer, nulltoleranse i forhold til viktige trafikkregler, og geografiske begrensninger.
Begrensningene er knyttet til ulike faser i læringsprosessen. Hvordan vi skal velge å utforme dette i Norge må diskuteres både med fagmiljøet i Statens vegvesen og Vegdirektoratet, med forskermiljøet i Norge og internasjonalt, med trafikksikkerhetsorganisasjoner, og ikke minst med Samferdselsdepartementet.
Bare ved å fjerne ferske sjåfører fra disse avgrensede situasjonene de første månedene med førerkort vil vi kunne unngå mange ulykker.
Lengre læringsprosess
Erfaring fra blant annet Canada viser at en gradvis utvidelse av kjøreretten virker disiplinerende på kandidaten. Systemet kommuniserer sterkt at kandidaten fremdeles er under opplæring selv om en får kjøre på egenhånd. Man kan kalle kandidaten en slags sjåførlærling. Mange stygge ulykker blant unge skyldes høy fart. Kjøring på prøve begrenser mestringsfølelsen som kan være overdrevent høy hos mange ferske sjåfører.
En god illustrasjon på hvor effektivt disiplinering kan være, er at det er 10 ganger færre ulykker under kjøring med ledsager før en har førerkort. Dette gjelder altså før en har fullført føreropplæringen, og fått førerkort.
Dagens opplæring blir for mange et lynkurs med kjørelærer, der en ikke har hatt særlig lang kjørerfaring med ledsager i forkant. Mange overvurderer sine evner som sjåfør etter å ha bestått førerprøven. Det er derfor et klart behov for å strekke læringsprosessen for bedre modning og kjøreforståelse, og ikke minst for å redusere følelsen av overdreven mestring etter førerprøven.
Nyere hjerneforskning støtter gradvis utvidelse av førerretten. Det viser seg at gutter ikke har ferdigutviklet de delene av hjernen som står for ansvars-, konsekvenstenking og risikoforståelse før de er godt over 20 år. Jentene derimot er tidligere modne for slike vurderinger og oppgaver.
Utfordring til politikerne
Politisk er gradvis utvidelse av føreretten en utfordring. Det vil kreves politisk mot å gjøre endringer som kanskje reduserer friheten til ungdom noe. I praksis tror vi ikke mobiliteten til ungdom blir særlig redusert. De får fremdeles kjørt alene sikkert i 95 prosent av tiden de i dag har mulighet til å kjøre alene. Utfordringen for politikere blir å derfor å tørre å si nei til de få prosentene der det skjer alvorlige ulykker. Gevinsten blir uansett færre drepte ungdommer.
Poenget for Trygg Trafikk er å få i gang diskusjonen om gradvis utvidelse av føreretten. Gevinstene som ligger i en gradvis utvidelse av føreretten må hentes ut også i Norge. Erfaring er stikkordet, og gradvis overføring av ansvar til uerfarne sjåfører skal gi færre ulykker. Frem mot Nullvisjonen må en tørre å ta i bruk de virkemidlene som kan gi færre ulykker. Gradvis utvidelse av førerretten kan bli et viktig bidrag mot ungdomsulykker i trafikken.
Dette skriver Thor Heyerdahl v.g. skoles hjemmeside etter et besøk.
Tekst og foto: Asbjørg Dalen
Si ifra! Sterkt om uvettig kjøring og risikobevissthet
Som en del av arbeidet med å begrense de alvorlige trafikkulykkene blant ungdom i alderen 16 – 18 år har Statens Vegvesen i år satset på et nytt og annerledes konsept. På Gloppe tok en sjeldent lydhør gruppe vg2-elever imot utfordringene Bjørn Smith-Hald kom med da elevene i går møtte til en annerledes undervisningsøkt.
Si ifra! er et undervisningsopplegg som først og fremst retter seg mot passasjerene. Bjørn Smith-Hald – lærer og relasjonsterapeut – tok også for seg jenters og gutters ulike måter å kommunisere på.
Jenters ofte forsiktige kommentarer oppfattes ikke av ferske guttesjåfører. Han fikk ungdommene til å ta aktive valg ved å skissere et ”case” og få den enkelte til å vise egne standpunkter ved å stille seg på en tenkt skala. Metoden skapte glimrende utgangspunkt for å hente fram engasjement og følelser.
Programmet la også opp til å dele virkelige erfaringer. Mange har opplevd at trafikken har tatt liv – eller forandret livet til en nær bekjent. Det var sterkt å høre da flere i gruppen valgte å fortelle om hvordan nære venner hadde fått livet totalt forandret i trafikkulykker. Elevene kjente seg godt igjen i situasjonene som ble beskrevet.
Og det er vanskelig å være tydelig nok hvis man sitter i baksetet og sjåføren kjører som en idiot.
Smith-Hald hadde et siste råd med til dem som havner i en sånn situasjon og vil ut av bilen: - Si at du skal spy! – det virker!
Klipp fra Drammens Tidene
Lærte å si ifra
PRAKSIS. Elvene fikk via rollespill illustrert hva som kan skje i en bilulykke. FOTO: MARI BERG KJÆR
Elevene på Drammen videregående skole fikk noen gode råd om trafikksikkerhet av relasjonsterapeut Bjørn Smith-Hald.
Prosjektet “Si ifra” er en skolering i trafikkbevissthet og grensesetting for ungdom, og målet er at de skal bli flinkere til å si fra når de føler seg utrygge i bil.
Utgangspunktet for det drøye times lange foredraget var å gjøre ungdommene mer bevisste på hvordan de skal forholde seg i bilen både når de kjører selv og sitter på. Veldig mange er berørt av trafikkulykker på en eller annen måte, og derfor blir det fokusert på dette. De siste ti årene er 53 ungdommer drept og 6000 skadet i trafikken i Buskerud.
-Jeg skal prøve å ikke være for moraliserende, for vi voksne er ikke noen gode forbilder, fortalte Smith-Hald.
Det første foredragsholderen gjorde var å dele forsamlingen inn i grupper for å få en oversikt over hvor mange som var berørt av trafikkulykker. Så fikk noen elever som følte for det fortelle sin historie. Så måtte elevene sette seg parvis og diskutere om det var forskjell på kjøringen til gutter og jenter. De var veldig enige.
-Det er vel ikke tvil om at gutter synes det er tøft å kjøre fort, mens jenter tenker mer på konsekvensene, sier en av elevene.
Bjørn Smith-Hald brukte blant annet eksempler fra filmindustrien for å forklare nettopp dette. Mot slutten av foredraget måtte fem elever fram å illustrere fem ungdommer i en bil i et rollespill. Noe ungdommene satt veldig pris på.
-Jeg synes det er veldig bra at det blir fokusert på konsekvensene, og det ble vist veldig bra med rollespillet, sier Torjus Myrvold.
-Vi kommer nok helt sikkert til å ha det vi har lært i dag i bakhodet, og jeg håper at folk har lært å si fra, sier Nicholas Foss.
SAKSET FRA GJENGANGEREN, Horten
Følelsene får oss til å velge
KATEGORIER: Bjørn Smith-Hald er ikke overrasket over at de aller flest ungdommene kjenner noen som er blitt skadet eller drept i trafikken. FOTO: ROLF W. MARTHINSEN
DELTAR: Som en del av opplegget blir elevene plassert to og to for å diskutere temaet. Mina Hosgsnes og Emilie Helgesen snakker om forskjell på gutter og jenter. FOTO: ROLF W. MARTHINSEN
HORTEN: Bjørn Smith-Hald har fått en tilnærmet umulig oppgave når han i en og en halv time skal for ungdom skal snakke om holdningsendringer. Eller…
– 59 ungdommer på alder med dere var involvert i ulykker med alvorlig utfall i Vestfold i fjor, åpner Smith-Hald sin forelesning med. I løpet av halvannen time med elevene på medie -og IKT-fag er hans oppgave å sette bevisstgjøring på dagsorden.
Deretter deler han elevene inn i kategorier. Elevene deles inn i fire grupper etter om de kjenner, og hvor godt de eventuelt kjenner, personer som er utsatt for trafikkulykker. Av de fire kategoriene var det desidert færrest i kategorien som ikke har relasjoner til trafikkofre. Noe som ikke er spesielt for Horten videregående skoles elever.
– Hvorfor står du i denne kategorien, spør foreleseren en av jentene.
– Fordi kjæresten min var med i en bilulykke.
– Hvorfor skjedde det?
– Kjæresten min og kameraten var ruset og kjørte fort, svarer en av jentene. Et ærlig svar som dessverre ikke er unikt.
Forskjell på gutter og jenter
– Det er ikke slik at gutter krasjer med bil oftere enn jenter. Forskjellen er omfanget av smellen. Gutter og jenter tenker forskjellig, og våre valg tar vi på bakgrunn av følelser, forklarer Smith-Hald. Vi skjønner hvor han vil hen. Det handler blant annet for høy fart, noe som er guttenes domene. Jenter tenker konsekvenser i gjennomsnitt tre år tidligere enn gutter.
– Egentlig burde jentene kunne ta sertifikat når de er 17, og guttene 20, provoserer foreleseren. Dette skaper selvsagt reaksjoner hos guttene, men ikke verre enn at foreleseren greier å holde guttenes fokus.
Med klassiske eksempler -tatt ut ifra hverdagen- på hvordan gutter og jenter tenker forskjellig holder Smith-Hald elevenes oppmerksomhet. Elevene blir involvert og settes sammen i grupper på to og fire personer. De blir bedt om å diskutere temaet som senere tas opp i plenum. Eksempler på hvordan gutter og jenter kommuniserer forskjellig.
Trafikkampanje
Oppdraget har Bjørn Smith-Hald fått av Statens vegvesen. Han hevder å kunne dokumentere resultater i kjølvannet av forelesningen som til slutt ender opp i et rollespill. Selv om foreleseren ikke liker å snakke om moral må det være lov til å si ifra dersom man er redd for å sitte på med en sjåfør som kjører uforsvarlig. En ting er å bryte barrieren om å tore å si ifra. En annen er å kunne si ifra slik at sjåføren faktisk forstår.
SAKSET FRA “HALLINGDØLEN”
Køyrer for fort og utan førarkort
Bjørn Smith-Hald har undervist 45.000 om trafikkhaldningar. Aldri har han fått så klar tale som på Ål.
Dei siste sju åra har Bjørn Smith-Hald arbeidd med haldningar og trafikktryggleik.
På Ål kom det fram at 14 av dei om lag 50 i salen hadde køyrt utan lappen. Enkelte hadde ein fart på 150 km/t. Dette sette det haldningsskapande arbeidet i eit underleg lys.
Dette er dessverre tendensen
– Eg vart mildt sagt overraska, seier Smith-Hald etter undervisningsøkta.
– Som regel er det eit par elevar i ei slik elevgruppe, men at det var så mange var urovekkjande.
– Kva er det eit uttrykk for?
– Dessverre er det nok litt tendensen, særleg i bil- og motorkrinsar. På bil og mekanikk er det gjerne fleire med slike haldningar enn på allmennfag. Men dette var urovekkjande, meiner han.
Steinaldermann bak rattet
Smith-Hald går langt i forklare haldningane bak rattet med at gutar er og blir gutar. Den genetiske hugsen er nedfelt frå stammesamfunnet.
– Gutar har tradisjon for ikkje å kjenne etter frykta. Snarare får ein del eit «kick» av fryktkjenslene, meiner han.
Då er jentene betre stilte. Dei blir tidlegare mogne, og det er desse som må seie ifrå, meiner han. I foredraget samanlikna han gutar bak rattet med barn som ikkje klarer å styre impulsane sine. At ingen av gutane i salen såg ut til å bli provosert over dette, er kanskje eit bevis på at han har rett.
– Men er ikkje dette å legge ansvaret for noko vettlause gutar driv med over på jentene?
– Eg fritek ingen for ansvar. Eg meiner derimot at alle som set seg inn i ein bil må ta ansvar for sitt eige liv. Viss sjåføren er ein tulling, må du ikkje leggje livet ditt i hendene til denne personen.
Lite å frykte
Ungdommen fortel at frykta for politi og utsett sertifikat er det dei fryktar mest, ikkje ulukker og død. Dei siste dagane har Hallingdølen sett fokus på dei manglande ressursane hjå politiet i dalen.
– Betyr ikkje det at det er fritt fram for mindreårige råkøyrarar?
– Det er eit tankekors. Då må i alle fall dei andre vaksne ta ansvar. Dette bør bli tema under middagen framover. Det må vere vaksne som veit om dette, meiner Smith-Hald.
Fra Arbeidsinstituttet, Drammen:
| SI FRA |
 På vegne av Statens vegvesen reiser Eirin Nilsen og Bjørn Smith – Hald, rundt på skoler i østlandsområdet for å bevisstgjøre ungdom om farene vi daglig utsettes for i trafikken. |
| Onsdag 29.10 var Nilsen / Smith – Hald på AI Drammen. Her var ungdom og ansatte fra alle fire AI – avdelingene samlet, i alt 60 – 65 stykker benket seg til i kantina for å høre forestillingen, som Bjørn Smith – Hald ledet. Denne dagen kom også vinteren til østlandsområdet, og føret endret seg deretter. Så mange av oss hadde på morgenen virkelig fått føle hvor viktig det er å holde moderat fart, være årvåken og ha riktig skodd bil når vi ferdes i trafikken.
Bjørn ledet forestillingen på en lett forståelig, morsom og engasjerende måte. Han fikk oss aktiv med, ved at vi måtte opp å stille oss i rette grupper, svare på spørsmål, danne nye grupper og der ble stilt spørsmål alle kunne bli spurt om. Dett engasjerte oss alle. Ungdommen var aktive og de var lydhøre. Forestillingen varte hele en time og tre kvarter uten pause, alle holdt entusiasmen oppe. Dette var både interessant og tankevekkende, der kom frem flere faktorer som gjør at guttet og jenter opptrer ulikt når man ferdes ute i trafikken. Etterpå var det gratis pølser servert i kantina, alle koste seg og det ble sikkert snakket om nye kunnskaper angående adferd i trafikken. En vellykket dag, takket være stort engasjement fra både hovedrolleaktør og alle ungdommene / voksne som fulgte med fra salen.
Geir Egge
|
ELEVUTTALELSER
Elevuttalse fra Tynset: «Sei ifrå» fungerer
I kampanjehistoria har det vore tradisjon for å ta i skule sjåførane, men Smith-Hald trur ein må gå laus på problemet frå ein annan vinkel. Det viser seg at dei fleste passasjerar ikkje seier ifrå når farta blir for høg, eller vågestykka blir for store. Difor går bodskapen like mykje til passasjerane som til sjåførane.
– Kampanjen handlar ikkje primært om sjåføren, men vel så mykje å lære opp passasjerane til å vere tydelege.
Foredragshaldaren meiner sjåføren vil respektere tydelege passasjerar. Han har reist rundt til syttenåringar i den vidaregåande skulen sidan 2001. På Ål var han fyrste gong i fjor.
– Me ser faktisk nedgang i ulukkestala på seks prosent hos vaksne bilistar i områda me har drive førebyggingsarbeid. I ungdomsgruppa er nedgangen om lag 20 prosent. Eg seier ikkje at kampanjen åleine kan redde liv, men eg trur at bodskapen vil søkke inn hjå nokon. Det kan vere viktig nok.
|
Vi arbeidet i små grupper. Fant forkjeller mellom gutter og jenter. Vi diskuterte hvordan forskjellene kan påvirke vår oppførsel i trafikken. Gutter som risikosøkere og jenter som frykter risikoen. Vi lærte om hvor farlig vi ferske sjåfører er. En 85 år gammelsjåfør er tryggere å ha på veien enn en 19 år gammel trafikkant. Vi sammenlignet trafikken i øst og i vest blant annet var Titanic en viktig faktor. Jeg tror sammenligningene fikk mange til å forstå noe de ikke forsto fra før.
|
||
|
Foredraget fenget alle, noe som syntes godt da alle satt stille flere minutter ut i matfri uten protester. Foredraget var sterkt og det satt nok igjen mange sterke inntrykk etter at foredraget var avsluttet og alle hadde fått ei fin ”si ifra”-kortholder. Kommunikasjon kan være avgjørende! Si i fra om du føler deg utrygg. Sett dine egne grenser!
Annika Ødegård, 2MOI |
||
Her ei jente fra Horten, Malene Christine (17), som la dette ut på bloggen sin: http://malenechristine.blogg.no/1223656265_10okt2008.html
