ET GODT TEAM VEDTAS IKKE, – DET SKAPES.

En mann med visjoner

En mann med visjoner

 

“- Gi meg et fast punkt” sa Arkimedes, ” og jeg skal flytte verden”. Denne mannen flyttet faktisk  verden. Det samme kan vi alle. Få har storheten til å endre historien; men hver og én av oss kan endre en liten del av hendelsene, og i summen av alle disse hendelsene, og i helheten av disse handlingene, vil historien til denne generasjonen skrives.

Robert F. Kennedy

6. 6. 1966  Cape Town University, Sør-Afrika

En bedrift er et felleskap  - en slags miniatyrnasjon -og  utfordringene blir også tilsvarende. Den dagen man ikke lenger bygger hverandre opp, bryter man hverandre ned; det er intet midt i mellom. Derfor er teambygging mer enn målbare resultater på bunnlinja; det er i relasjonene organisasjonen utvikles eller brytes ned:

  • I relasjonene internt ,
  • … med kunden
  • og i relasjon med omgivelsene.

Fungerer ikke relasjonene internt, svikter de garantert eksternt.

I jobbhverdagen kjenner vi hverandre i roller som stort sett er éndimensjonale; nemlig i rollen man viser seg i fra klokka 08:00 til litt før middagstid, det vil si i jobbsammenheng. Vi er bare så mye mer enn bare den “rollen”; vi er hele mennesker med et bredt spekter av ferdigheter, erfaringer og en ofte ukjent historie. Det er viktig å kunne synliggjøre og utvikle nye og bærekraftige roller i teamet, – sammen. Slikt styrker og forebygger, – med svette, kløkt og humor. Teambygging skjer best i en miks av felles arbeidsøvelser, teoretisk kursing og i de ulike ute- og inneaktivitetene: Et av kriteriene for teambuildingaktiviteter er derfor at de valgte aktivitetene inspirerer gruppa og fokuserer på samarbeide i gruppa. Derfor tilbys aktiviteter under et teambyggings-arrangement der alle stiller på lik linje, uavhengig av alder, kjønn og fysikk.

TRYGGHET – AKTIVITET –  TEORI – REFLEKSJON – TILPASSET ATFERD

Du  og dine medarbeidere kjenner best eget behov. Er dette aktuelt?

  • Utvikle en robust kultur for krisehåndtering.
  • Styrke fleksibilitet og motivasjon i egen organisasjon.
  • Åpen og tydelig kommunikasjon internt og eksternt.
  • Ledelseskurs: “Mellom barken og veden.”
  • “Hvordan brenne, uten å brenne ut?”

Det er du som oppdragsgiver skal definere deres behov. Oppdraget mitt blir derfor å finne en best mulig ballanse mellom teoretisk innsikt, praktiske samspillsøvelser og forankring i egen hverdag, – og at det er kunnskap og innsikt som kan brukes i hverdagen.

Dette må ikke bare bli en morsom happening.

En uforglemmelig opplevelse for teamet

En uforglemmelig opplevelse for teamet

Prosesser som krever et sterkt engasjement og en personlig forankring, bør legges til et miljø som gir anledning til både ro og nærhet. Dette finnes sjelden på et stort kurshotell eller i et urbant miljø hvor gruppa lett splittes opp etter endt kursdag. Et lite, naturnært kurssted tilbyr den optimale ramme: Teamet bør kunne være alene, – sammen!

KONFLIKTFOREBYGGENDE OG ENERGIGIVENDE

Skal en organisasjon lykkes, må samspillet mellom hver enkelt fungere best mulig. Ved å samles rundt andre mål enn hverdagens, kan vi kjenne hverandre som allsidige individer. Har vi løftet i flokk, sammen padlet “for livet” eller tilbrakt en natt rundt bålet i en lavvo lved elvebredden, kjenner vi hverandre på et annet vis enn før. Da tåler vi også mer når det virkelig gjelder. Vår relasjoner blir mer ekte og referansene våre mer fargerike.  Det gjør teamet mer robust for ettertiden; gjensidigheten og tolleansen blir styrket. En verdifull dimensjon å ta med seg videre i jobbhverdagen.

TEAMBYGGING OG SAMSPILL

Programmet er alltid tilpasset bedriftens behov: Teori rundt f.eks. samspill og deretter fulgt opp av egnete øvelser som knyttes opp til jobbens utfordringer, – på godt og nesten godt. Viktig er det å bygge opp. Teambygging skal skje uten at noen bygges ned.

Prosessleders oppgave blir:

  1. Forsterke det hver enkelt deltaker er god på samt identifisere og
  2. … stimulere hver enkelt sitt utviklingspotensiale.
  3. Støtte hverandre på hvert skritt framover og verdsette forskjelligheten.

Under teambyggingsopplegg kommer såvel teamets styrke som sårbarhet til syne. Trygghet og respekt for hver enkelt sin integritet er et ufravikelig prinsipp; grenser skal være tydelige og respekteres.


PROSESSER – SKREDDERSYDD ETTER BEHOV

Refleksjon under framdriften

Refleksjon og pustepause under framdriften.

- Kunnskap ervervet gjennom egen erfaring, er ti ganger mer verdt enn den kunnskapen man blir fortalt av andre.    For i tillegg til å få kunnskap, så utvikler man man evnen til å oppdage.                                   

Frithjof Nansen 

Dagsprosess

En prosess på alt fra 2 til 8-9 timer kan være det puffet som skal til for at teamet, avdelingen eller organisasjonen  finner den retning, energi og motivasjon som behøves.   

Tema kan være:

- Hvordan brenne uten å brenne ut?  

- Motivasjon og ansvarsfølelse styrker felleskapet.

- Hvordan håndtere de vanskelige kundene?  

- Omstillingsdyktighet og målrettethet.  
- eller andre tema tilpasset organisasjonens behov.                 

Prosesser over 2-3 dager

Ofte er det viktig å gå mere i dybden og over litt tid. Det forplikter og motiverer betydelig mer når deltakerne kan “få sove” på det som settes i gang i løpet av prosessene. Kanskje et oppfølgingsseminar etter 1-3 måneder for å følge opp eller forankre den nye retningen eller de nye målsettingene er nødvendig? 

 - Den sterkeste effekten av samlingene er at et flertall av deltakerne har opplevd og mener at dette har vært “lærerikt og nyttig”. De har knyttet innholdet i samlingene til arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene.

Fra en SINTEF-rapport ifm en pilot Bjørn har gjennomført for en statlig bedrift

Prosesser over tid

Enkelte organisasjoner ønsker å holde prosessene ved like over tid, gjerne parallelt med viktige omstillingsprosesser. Dette er forebyggende i forhold til ulmende konflikter, høyt sykefravær eller lav motivasjon hos medarbeiderne. En prosessledelse som “leser” både organisasjon og framdrift på en god måte, vil gjøre styrke prosessen ytterligere.

Hold kontroll på tiden...

Krev klar tale fra alle ...

ER JEG “DU” ELLER “MAN”, ELLER ER JEG “JEG”?

Mange av oss har en lei tendens til å omtale oss selv som ”du” eller ”man”.  For eksempel: Gruppemedlem Lars forteller om seg selv: - Du står opp og er sliten og lei om morgenen. Du får det ikke godt den dagen, nei. Særlig når du har en bunke regninger på kjøkkenbenken som du vet at du ikke får betalt siden alt gikk til å dekke en vannlekkasje på ditt kjøkkenet ditt i forrige uke.

 Hvem i all verden snakker denne mannen om, mon tro? Seg selv eller  meg som han snakker til? Talemåten til Lars gjør at han distanserer seg fra sitt budskap og blir upersonlig i denne framstillingen av seg selv. Slik skal det ikke være på samling hvor det er viktig at deltakerne er både tydelige og personlige. Be derfor deltakere være konsekvente på å omtale seg selv som ”jeg” og ikke “du” eller “man”.

Er ikke dette mer personlig å lytte til? - Jeg står opp og er sliten og lei om morgenen. Jeg får det ikke godt den dagen, nei. Særlig når jeg har en bunke regninger på kjøkkenbenken som jeg vet at jeg ikke får betalt siden alt gikk til å dekke en vannlekkasje på kjøkkenet mitt i forrige uke..

 

Flere prosessledertips finner du her.