PROSESSER – SKREDDERSYDD ETTER BEHOV

Refleksjon under framdriften

Refleksjon og pustepause under framdriften.

- Kunnskap ervervet gjennom egen erfaring, er ti ganger mer verdt enn den kunnskapen man blir fortalt av andre.    For i tillegg til å få kunnskap, så utvikler man man evnen til å oppdage.                                   

Frithjof Nansen 

Dagsprosess

En prosess på alt fra 2 til 8-9 timer kan være det puffet som skal til for at teamet, avdelingen eller organisasjonen  finner den retning, energi og motivasjon som behøves.   

Tema kan være:

- Hvordan brenne uten å brenne ut?  

- Motivasjon og ansvarsfølelse styrker felleskapet.

- Hvordan håndtere de vanskelige kundene?  

- Omstillingsdyktighet og målrettethet.  
- eller andre tema tilpasset organisasjonens behov.                 

Prosesser over 2-3 dager

Ofte er det viktig å gå mere i dybden og over litt tid. Det forplikter og motiverer betydelig mer når deltakerne kan “få sove” på det som settes i gang i løpet av prosessene. Kanskje et oppfølgingsseminar etter 1-3 måneder for å følge opp eller forankre den nye retningen eller de nye målsettingene er nødvendig? 

 - Den sterkeste effekten av samlingene er at et flertall av deltakerne har opplevd og mener at dette har vært “lærerikt og nyttig”. De har knyttet innholdet i samlingene til arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene.

Fra en SINTEF-rapport ifm en pilot Bjørn har gjennomført for en statlig bedrift

Prosesser over tid

Enkelte organisasjoner ønsker å holde prosessene ved like over tid, gjerne parallelt med viktige omstillingsprosesser. Dette er forebyggende i forhold til ulmende konflikter, høyt sykefravær eller lav motivasjon hos medarbeiderne. En prosessledelse som “leser” både organisasjon og framdrift på en god måte, vil gjøre styrke prosessen ytterligere.

Hold kontroll på tiden...

Krev klar tale fra alle ...

ER JEG “DU” ELLER “MAN”, ELLER ER JEG “JEG”?

Mange av oss har en lei tendens til å omtale oss selv som ”du” eller ”man”.  For eksempel: Gruppemedlem Lars forteller om seg selv: - Du står opp og er sliten og lei om morgenen. Du får det ikke godt den dagen, nei. Særlig når du har en bunke regninger på kjøkkenbenken som du vet at du ikke får betalt siden alt gikk til å dekke en vannlekkasje på ditt kjøkkenet ditt i forrige uke.

 Hvem i all verden snakker denne mannen om, mon tro? Seg selv eller  meg som han snakker til? Talemåten til Lars gjør at han distanserer seg fra sitt budskap og blir upersonlig i denne framstillingen av seg selv. Slik skal det ikke være på samling hvor det er viktig at deltakerne er både tydelige og personlige. Be derfor deltakere være konsekvente på å omtale seg selv som ”jeg” og ikke “du” eller “man”.

Er ikke dette mer personlig å lytte til? - Jeg står opp og er sliten og lei om morgenen. Jeg får det ikke godt den dagen, nei. Særlig når jeg har en bunke regninger på kjøkkenbenken som jeg vet at jeg ikke får betalt siden alt gikk til å dekke en vannlekkasje på kjøkkenet mitt i forrige uke..

 

Flere prosessledertips finner du her.